ULOGISKE SLUTNINGER - DEL 2
Jeg og Kjæresten hadde som nevnt vært og spist på en kinarestaurant, og etter stimulerende samtaler der jeg blant annet bastand mente å vite hva som fikk Kjæresten til å spy under sitt besøk i Praha (se "Del 1") og meddelte at jeg var fornøyd med at kinesisk var et kulinarisk grenseland jeg endelig hadde erobret, dro vi hjem for å sove sammen.
Det var omtrent da vi gitt ut av restauranten og hadde gitt takkende tips til vår sumo-kelner at jeg merket at mine nedre regioner (ikke penis, men mage) ikke føltes helt riktig. Jeg avviste det kun som et resultat av et for kjapt inntak av maten (en "artig" vane jeg har"). Følelsen kom og gikk til Kjæresten og jeg endelig slukket lyset og skulle til å nyte søvnen i hver vår seng, jeg på en madrass på gulvet og hun i min seng (dette er høyst uvanlig, fordi Kjæresten og jeg ellers alltid sover i samme seng. Tre grunner for adskillelse nettopp denne gangen: (1) Kjæresten hadde sovet veldig dårlig i det siste og rommet var varmt; hun liker dett temperert, (2) senga mi er kanskje 23 cm bred, og (3) jeg tar skamløst på henne i søvne, og hun sover ikke tungt. Vanligvis ikke et problem for meg, men jeg forsto at hun var sliten etter å ha sovet i et telt i evigheter)
Mens Kjæresten nyter sin etterlengede nattesøvn (jeg oppholdt henne først med mye klining) ligger jeg på ryggen og konsentrerer meg om å ikke å spy. Alle som har tatt seg en dram for mye eller tatt en litt for stor slurk av fremmedlandvann kjenner til følelsen; den er analog til det å sitte med hodet mellom bena og forbanne hver enesten bevegelse kroppen tar som forstyrrer "spy - ikke spy" balansen. Jeg sovner og våkner periodevis av at min spyrefleks er ute etter blod. Jeg merker at et hat for kinesisk mat instinktivt begynner å vokse i meg. Mine slutninger tas mer underbevisst enn jeg trodde.
Dagen etter spiser jeg og Kjæresten frokost, og hun blir helt perpleks over at jeg kun spiser tre brødskiver til frokost. "Hvor er dine syv enheter med mat hver morgen?" Jeg prikker henne i panna for å demonstere at jeg ikke synes noe om hennes erting og at jeg kanskje vurderer å evakuere mitt mageinnhold i nærmeste toalett. "Jeg føler meg litt rar", sier jeg, og stryker henne med et "alt er normalt" stryk på kinnet.
Hun drar hjem etter frokost, og jeg ligger stille i senga, fordi sitting plutselig har blitt en utfording for min mage. Jeg stirrer i taket og tror at jeg vet hva som kommer til å skje. Etter kanskje en halvtime med resultatløs gastro-intestinal onanering bestemmer min mage seg for å kjøre på. Jeg går på do, takker for varmekabler når jeg går på kne, og lar gag-refleksen gjøre sin jobb. Et massivt brunt prosjektil flyr ut av min munn og jeg får tårer i øyene. Jeg venter ti sekunder og prosjektilets avkom følger etter. Toalettet er brunt. Jeg vasker meg i munn og ansikt og ligger syk i senga i to dager etterpå.
Fuck kineserne og deres jævla dritthoremat.
EPILOG
Tro meg, jeg har i ettertid mange ganger blitt påmint om at jeg er en idiot og at det selvfølgelig var et tilfelle av omgangssyke jeg hadde. Eg ger fanden. ALDRI MER KINAMAT.
